Reier A. Greiner til høyre.
Greiner var troppsjef for tropp 2 i 2.kompani av Altabataljonen
(foto hentet fra boken Altabataljonens historie)
Regjeringen vil ære den som æres bør.
15 millioner kroner skal brukes for å lete etter helter fra andre verdenskrig som fortjener medalje.
Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark er glad for at hederen nå skal komme selv om de fleste av de som deltok i kamper og gjorde en fremragende innsats har gått bort.
Fra Porsanger vil vi trekke fram fenrik Reier Aleksander Greiner, hans innsats ved Narvikfronten må bli verdsatt med Krigskorset i prosjektet som nå settes i gang. Men det er i tillegg til Greiner uendelig mange i Finnmark som skulle hatt Krigskorset for sine innsatser...
“Tre historikere er engasjert i et prosjekt som vil vare inntil fem år. De vil gå gjennom alle typer arkiver, og skal reise landet på kryss og tvers for å sette seg inn i lokal krigshistorie.
- Vi går bredt ut, og vil gjennomgå alle mulige krigshandlinger, sier prosjektleder Sven-Erik Grieg-Smith. Han påpeker at arbeidet vil ta tid, og at de fleste av dekorasjonene kommer til å bli utdelt post mortem, etter heltenes død.
Regjeringen utelukker ikke at det er begått urett når heltene skulle bli hedret.
- Vi har tatt utfordringen, og vil prøve å rette opp gamle skjevheter, sier forsvarsminister Espen Barth Eide i en pressemelding.
Krigskorset med sverd ble innstiftet i 1941 og er Norges høyeste dekorasjon for «fremragende utførelse av kamphandlinger eller lignende forhold». Frem til 1945 kunne Krigskorset også bli tildelt for «fremragende sivil virksomhet for Norges sak under krigen».
I tillegg er det en lang rekke medaljer og hedersbevisninger for krigsinnsats, og generell innsats for landet. I 1949 stoppet Regjeringen tildeling av hedersmedaljer fra andre verdenskrig, siden de fryktet at ikke alle fakta var like godt ivaretatt. I 2009 ble Krigskorset gjeninnført, og nå skal krigsinnsatsen evalueres bredt.
148 nordmenn er tildelt Krigskorset. 67 franskmenn, 43 briter, 13 polakker, to amerikanere, en danske og en greker har også fått samme utmerkelse.
- Det er neppe tvil om at de som har fått Krigskorset fortjener denne hederen. Men det må være mange andre som har ytet fremragende innsats, men som ikke fikk, sier historiker Steinar Aas ved Universitetet i Nordland. Han har forsket på innsatsen under andre verdenskrig, og stiller mange spørsmål med medaljetildelingene.
Soldater i Hæren kom dårlig ut
- Slik jeg ser det er det fulgt en uryddig og ustrukturert praksis. De som har vært nærmest makta, har hatt lettere for å få medaljer enn de med innsats langt ute i distriktene. Soldater i Hæren og Nord-Norge generelt har kommet dårligst ut, sier Aas.
Aas viser til en trefning i Hedmark, der tre norske soldater like etter fikk Krigskorset. Ca 8-10 000 norske soldater deltok i kampene om Narvik. Striden varte i 60 døgn, og for første gang ble Hitler-Tyskland drevet på retrett. Her fikk to nordmenn Krigskorset; sjef Per Askim på panserskipet ”Norge, samt general Carl Gustav Fleischer som fikk hederen etter sin død.
Franske, britiske og polske allierte på Narvik-fronten fikk til sammen 130 Krigskors av den norske regjering.
- Det er opplagt et behov for å gå gjennom krigsinnsatsen, både militær og sivil, med tanke på tildeling av æresbevisninger. Jeg er overbevist om at det er mange som fortjener slik heder, og at mange pårørende ser på det som nå skjer som riktig og viktig, sier Aas.
De tre historikerne som nå gjennomgår krigsinnsatsen, vil gå bredt ut. De skal lete etter «fremragende innsats i krig og i krevende operasjoner på vegne av Norge», og vil blant annet vurdere personlig tapperhet, lokalt motstandsarbeid, sabotasje og partisaners virksomhet.
Kommisjonen må også vurdere om nordmenn som jobbet for Sovjet under krigen, har gjort seg fortjent til Krigskorset.
De vil også se på tvangsevakueringen av Finnmark, og om det blant sivile eller militære var ekstraordinær innsats som i ettertid bør dekoreres.
Finnes flere helter
Olav Sørensen i Narvik har i en rekke år stelt nærmest ukjente graver på kirkegården i Narvik. Han arbeider for å få reist en minnebuta og en minnepark over de tvangsevakuerte fra Nord-Troms og Finnmark, og er overbevist om at her var helter som bør få heder i form av medaljer.
I flere av gravene er eldre og barn som omkom om bord i frakteskipet «Karl Arp» som fraktet folk fra Porsanger i Finnmark til Narvik.
- Av ca 1900 ombord omkom minst 29. Her var grusomme tilstander, og et stykke historie som er svært lite omtalt, sier Olav Sørensen til Aftenposten.”
